Bokmålsordboka
vogge 1, vugge 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en vogge | voggen | vogger | voggene |
| en vugge | vuggen | vugger | vuggene | |
| hunkjønn | ei/en vogge | vogga | vogger | voggene |
| ei/en vugge | vugga | vugger | vuggene | |
Opphav
norrønt vagga, av vaggeBetydning og bruk
spedbarnsseng med meier som kan rugges (eller huskes)
Eksempel
- ligge i vogga;
- det ble ikke sunget for hennes vugge at hun skulle bli statsminister – en ville ikke ventet det, bakgrunnen hennes tatt i betraktning;
- vogga hennes stod i Grimstad – hun ble født i Grimstad;
- Morgedal er skisportens vogge
Faste uttrykk
- fra vogga til gravenhele livet